Nr 2
RFSL’s beundring av umoral i antikkens Hellas


Fra RFSL’s webside:

”Da og nå. I antikkens Hellas var kjærlighet mellom eldre menn og unge menn meget verdsatt. Like vel er det ukorrekt å si at livslang homoseksualitet var normen, da de unge mennene tross alt hadde som mål å bli gift. Det var ingen tilsvarende form for homoseksualitet blant kvinner eller slaver. Denne form for homoseksualitet reflekterte derfor et patriarkalsk samfunn.

Den greske øya Lesbos, hvor den kvinnelige poet Sapfo lærte unge kvinner i den 5. århundre e.Kr., har gitt navnet til den kvinnelige form for homoseksualitet. Ordet ”lesbisk” kommer av dette navnet.

Med kristendommen kom en ny måt å se på seksualitet. Forplantning ble fremhevet og lyst ble fordømt. Homoseksuell handling ble syndig ved at det stred i mot skapelsen.” (Sitat RFSL)

Legg merke til hvordan RFSL ser ut til å misunne antikkens Hellas for deres ”meget verdsatte kjærlighet mellom eldre menn og unge gutter”. Vi snakker her om utbredt pedofili i antikkens Hellas. Man kan ikke la være med å konkludere at RFSL beklager at ”Med kristendommen kom en ny måte å se på seksualitet”. Det ser ut til at de lengter etter den epoken da lyst og pedofili var normen i samfunnet.

Kristendommen brakte utvilsomt en ny norm, hvor hvert enkelt menneske ble verdsatt. Kristendommen gjorde ende på ofring av mennesker i gladiatorkamper, slutt på slaveri og en slutt på muligheten for eldre menn til å uttrykke deres ”høye verdier av lyst til unge gutter” for å tilfredstille deres eget behov. Kvinner ble aktet høyere og en generell respekt for menneskers liv fikk rotfeste. Familiebånd av mor, far og barn ble fundamentet i samfunnet. Seksuell trofasthet mellom ektefeller ble den foretrukne norm fremfor ”kjærlighet mellom eldre menn og unge gutter”.

I den nye kristne sivilisasjonen begynte mennesker å verdsette moral og etikk, da de trodde de en dag kom til å stå til regnskap for sine handlinger ovenfor sin skaper. På grunn av sin ansvarlighet ovenfor deres familie og andre mennesker, ble tilværelsen bedre. Riktignok ble ikke de neste 200 år perfekte. Vi hadde korstogene, den mørke middelalder, slaveri og perioder av drukkenskap og generell moralsk forfall. Men slik livsstil ble ikke betraktet som normalitet eller tiltrekkende. Gjennom de 2000 år av vår sivilisasjon, har vårt syn på verden vært basert på verdier som var sterke nok til å korrigere perioder av forfall og fordervelse. Men i vår tid, i den vestlige verden, er det en dramatisk endring som man aldri tidligere har sett.

Slutten av vår nåværende sivilisasjon?

Vi kan nå for første gang på 2000 år se hvordan forfall og umoral eskalerer som en forlystelse, og derfor er ønsket. På slutten av sommeren leste jeg i ”Dagens Nyheter” en appell til deres lesere om å sende leserinnlegg til avisen (for publisering) om hvordan de hadde vært utro til deres ektefeller i løpet av sommerferien. Dette for at leserne kunne nyte å lese om den vidunderlige lyst ved forbudt sex. En slik last har alltid eksistert, men vårt samfunn har aldri tidligere lovprist det som det blir gjort i dag. Den familiestruktur som har tjent oss så godt i 2000 år, blir nå revet fra hverandre rett foran våre øyne. Vi ser nå en ende på en veldig lang sivilisasjon.

På lengre sikt vil tidsepokene endre seg. De kommer og går. Så vi burde ikke bli forbløffet. Det er som en sirkel. Hver tidsepoke starter med barbarisme, etterfulgt av tyranni. Deretter kommer lover og bestemmelser for å styre adferden. I begynnelsen i form av noe diktatorisk, men hvorpå det beveger seg til politisk frihet og respekt for menneskers liv, hvor man høster frukter av den organiserte sivilisasjonen, bygd på respekt og hjelpsomhet for hverandre. Så setter grådighet inn, fulgt av latskap og generell uvillighet for arbeid. Deretter kommer forfall og umoral, hvor familiebånd brytes i stykker. Er det der vi er i dag? Nedbryting av vår sivilisasjon til barbarisme og sivilisasjonens ring sluttes.