Ref. 29:
Denne referansen på engelsk er hele kjennelsen i svensk høyesterett i saken mot pastor Åke Green, pastoren som ble dømt i lavere rettsinstans til å sone fengselsstraff for sin preken om seksuell umoralitet i Sverige. Høyesterett var enig med den lavere rettsinstans om at Green absolutt hadde begått en kriminell handling som fortjente fengselsstraff. Men, retten måtte ta i betraktning om hvorvidt deres dom ville bli godkjent i den Europeiske menneskerettighetsdomstolen. Menneskerettighetsdomstolen består av medlemmer fra andre europeiske land som enda ikke er blitt sodomisert og full av nytelsessyke, som vårt land. I andre land vil de fremdeles opprettholde menneskenes rett til talefrihet og religionsfrihet. Av denne grunn ville en avgjørelse av ”skyldig” ikke bli godkjent av den Europeiske menneskerettighetsdomstolen. Pastor Green måtte derfor frifinnes av svensk høyesterett. Men, den svenske lov – som begrenser tale- og religionsfrihet – er stadig virksom og av stor betydning i vårt land. Homomafiaen vil ikke endre den, da den fremdeles kan brukes til å legge munnkurv på mange talere, slik at de ikke vil gå gjennom den trakassering Green måtte gå gjennom i rettsapparatet.

Høyesteretts begrunnelse er veldig klar i sakens skrevne kjennelse. Oversatt til ditt eget språk kan du lese (utdrag):

Note:
Setningene som følger er de siste setningene av en paragraf midt i den skrevne kjennelsen. De oppsummerer rettens begrunnelse om at Åke Green (referert til som ÅG i dokumentet) var kriminell i følge svensk lov.

ÅG har med overlegg kommet med disse uttalelsene i sin preken til menigheten, med bevissthet om at de ville bli oppfattet som en fornærmelse. Ut fra meningen i straffelovens kapittel 16, seksjon 8, som er uttrykt i lovens motiv, er det klart at uttalelsene derfor må bli betraktet som å ha gitt uttrykk for fordømmelse av de homofile som en gruppe.

Note:
Men på grunn av de forskjellige lovene om menneskerettigheter i den Europeiske Unionen (EU), måtte den Svenske høyesterett, på grunn av de lovene, setter til side den Svenske loven. Mot slutten av dokumentet skriver de så følgende:

Høyesterett må nå like vel avgjøre om kapittel 16, seksjon 8 i straffeloven skal settes til side i saken mot ÅG, da en slik håndhevelse vil være i strid med konstitusjonen (jfr. Svensk høyesteretts avgjørelse NJA 2000 side 132 og 2005 side 33) eller Europakonvensjonen (jfr. Bill 1993/94:117 p. 37 f. og komitérapport 1993/94:KU24 side 17 ff.).

Og dokumentet fortsetter:

Når den Europeiske menneskerettighetsdomstolen avgjør om en påstått begrensning er nødvendig i et demokratisk samfunn, bedømmer retten om det er i samsvar med et presserende sosialt behov, om det er forholdsmessig til den legitime hensikt med den målrettede forfølgelsen, og om de grunnene som blir gitt av de nasjonale myndighetene til å rettferdiggjøre det, er relevante og tilstrekkelige (rettens kjennelse den 26. april 1979 i saken Sunday Times mot United Kingdom, side 62, Publications Series A no. 30). Med hensyn til uttrykk som sprer, tilskynder/opphisser, fremmer eller rettferdiggjør hat basert på intoleranse (samt religiøs intoleranse) – «hattale» – betrakter den Europeiske menneskerettighetsdomstolen at det kan være nødvendig å straffe eller forhindre uttrykk av denne type. En totalvurdering må bli foretatt av omstendighetene, inkludert innholdet av hva som ble sagt og den sammenheng hvor uttalelsene ble gitt, for å fastsette om restriksjonen er i forhold til formålet, og om grunnene for det er relevante og tilstrekkelige. Begrunnelsen og hardheten av straffen må også bli tatt i betraktning i denne sammenheng. (se dommen i saken Gündüz, side 40, sammenlign også rettens kjennelse den 9. juni 2004 i saken Abdullah Aydin mot Tyrkia, side 35; anvendelse 42435/98, ikke publisert)......

I en totalvurdering av omstendighetene – i lyset av praksisen i den Europeiske menneskerettighetsdomstolen - er det i tilfelle ÅG klart at det her ikke er et spørsmål om en uttalelse som vanligvis blir omtalt som en hattale. Dette gjelder også for hans ytring som kan bli betraktet som omfattende, hvor seksuelle abnormiteter er beskrevet som en kreftsvulst, da uttalelsen, sett i lyset av hva han sa i sammenheng med hans preken, ikke er av en slik natur at den kan bli betraktet som å fremme eller rettferdiggjøre hat av homoseksuelle. Den måten han uttalte seg på kan muligens ikke sies å ha vært så mye mer nedsettende enn det Bibelen uttrykker om dette tema, men kan bli betraktet som omfattende tatt i betraktning det budskap han ønsket å overbringe til sitt publikum. Han kom med sine uttalelser i en preken til sin forsamling over et tema som finnes i Bibelen. Spørsmålet om hvorvidt troen han baserer sitt budskap på er legitimt eller ikke, skal ikke bli tatt hensyn til i vurderingen (kjennelse i den Europeiske menneskerettighetsdomstolen den 26. september 1996, i saken Manoussakis og Others mot Hellas, side 47).

Under slike omstendigheter er det sannsynlig at den Europeiske menneskerettighetsdomstolen, når den undersøker begrensningene i ÅG´s rett til å forkynne sine ideer basert på Bibelen, noe en fellende dom ville utgjøre, ville finne at begrensningen ikke er i proposisjon, og derfor ville være et overgrep mot Europakonvensjonen.

Det foraktelige i det å fremme opphisselse mot en nasjonal eller etnisk gruppe kan ikke bli betraktet som å ha en så stor betydning at det reiser en virkelig konflikt mellom Europakonvensjonen og straffeloven. (jfr. Komitérapporten 1993/94:KU24 side 18 ff.). Det kan med sikkerhet sies, ut fra hva som er uttalt ovenfor, at i følge forberedelsesarbeidene, er intensjonen i uttalelser av denne type som hovedanklageren har sitert her i den justerte uttalelsen om den kriminelle handlingen, et uttrykk som må betraktes som forrakt for det fremlagte. En av grunnene til å innlemme Europakonvensjonen i den svenske lovverk var dog for å skape et grunnlag for direkte å innlemme Konvensjonen i svensk rett (se lovforslag 1993/94:117 side 33). Høyesterett har også i atskillige avgjørelser fastslått at det må være mulig til å avvike fra slike uttalelser angående betydningen av en rettsregel som blir laget i lovforberedelsene, eller i rettspraksis når dette er krevd i tolkningen av Konvensjonen som er uttrykt i den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (se den siste avgjørelsen i svensk Høyesterett NJA 2005 side 462; jfr. Tidligere rettssaker inkludert NJA 1988 side 572, 1991 side 188, 1992 side 532 og 2003 side 414). Det er underforstått ut fra det som er uttalt, at ansvaret for å fremme opphisselse mot en nasjonal eller etnisk gruppe i dette tilfellen burde bli tolket mer restriktiv enn tilkjennegitt i det forberedende arbeidet, slik at en anvendelse i samsvar med Konvensjonen blir oppnådd. Som nylig uttrykt, kan det bli antatt at slik en anvendelse i samsvar med Konvensjonen ikke ville tillate en skyldig dom mot ÅG under de nåværende omstendighetene i denne saken.

Med referanse til hva som er uttalt, er saken mot ÅG henlagt.

For å se den originale teksten på engelsk klikk her (filstørrelse: 92 k)